Kritikk er noe av det mest ødeleggende som kan ta plass i en relasjon. Kritikk handler om å påpeke alt det den andre gjør feil eller hvordan den andre er feil.
- Hva er det som er galt med deg? Kan ikke du henge jakka di i skapet? Hvis jeg klarer det, så bør du klare det også?
- Du er alltid forsinket. Helt utrolig… Kan ikke du være punktlig for en gangs skyld?
Når vi kritiserer andre, legger vi ansvaret for noe som ikke er ok over på den andre. Det er en måte å frigjøre seg fra skyldfølelse:
når du er grunnen til at noe er feil, så slipper jeg å være delaktig i det og da er det ikke mitt problem (pffffju… for en lettelse!).
Kritikk er en av de 4 kommunikasjonsformene som John og Julie Gottman kaller Apokalypsens fire ryttere. De 3 andre ryttere er forakt, forsvar og ugjennomtrengelighet (10 principles for doing effective couples therapy, Gottman og Gottman). Akkurat som Apokalypsens fire ryttere, sprer disse måtene å snakke til hverandre på, giftighet og ødeleggelse i et parforhold. Og før vi vet ordet av det, har de flyttet inn for godt. Og uansett hvor mye vi anstrenger oss for å få dem til å forsvinne, dukker de opp igjen, gang etter gang etter gang. Etterhvert flytter også inn bitterhet og utmattelse…
Utfordringen med kritikk er at noen ganger så hører man kritikk også der det ikke er kritikk. Noen av oss har en indre kritiker som er ganske aktiv og som liker å ødelegge for oss. Den kritikeren stammer ofte fra barndommen vår og er en ekko av våre foreldres stemme. Og hun liker å få oss til å tro at vi hører kritikk også når den andre sier helt neutrale ting:
Klient 1: Jeg orker ikke kranglingen mer. Det er så slitsomt. Jeg vil ikke ha det. Jeg vil ha fred.
Klient 2: Hvorfor skal det alltid være min feil at vi krangler?
Terapeut til klient 2: hva hørte du at h*n sa?
Klient 2: At jeg krangler hele tida. At h*n blir sliten av det og orker ikke mer. At jeg forstyrrer freden. At hvis jeg var mindre kranglete så ville h*n ha det bedre.
Nå, hvis vi leser ordentlig, så ser vi at klient 1 ikke nevner klient 2. Klient 1 snakker kun om seg selv. Men klient 2s indre kritiker «tolker» det som blir sagt slik at klient 2 får ansvaret for situasjonen. Den form for kritikk er like giftig som den åpenbare kritikken, men vanskeligere å identifisere.
For å fjerne kritikkens negative påvirkning fra kommunikasjon må man:
- lære seg å skille mellom den åpenbare kritikken og den indre kritikeren.
- lære seg å virkelig lytte! For bak enhver åpenbar kritikk skjuler det seg et umøtt behov. Og når du hører den andres behov da skjønner du at det handler egentlig ikke om deg, men om noe den andre trenger og ikke får. Og at forsøket på å legge ansvaret på deg er egentlig et forsøk på å be deg om hjelp for å møte behovet.
- Hva er det som er galt med deg? Kan ikke du henge jakka di i skapet? Hvis jeg klarer det, så bør du klare det også?
Jeg trenger orden, kan du hjelpe meg med det?
- Du er alltid forsinket. Helt utrolig… Kan ikke du være punktlig for en gangs skyld?
Jeg trenger forutsigbarhet, kan du hjelpe meg med det?
Parterapi kan hjelpe dere å høre hva dere virkelig sier til hverandre. Klikk her for å bestille en time.
