«I really believe that we have a higher calling. And with any higher calling comes a related call to set our own selves aside and use the gift that’s been wonderfully woven into us, even if on the outside we look like a Picasso in the flesh—an oddly angled and contorted being that incontrovertibly justifies the need for a permanent six-foot social distancing rule.

Yes, we are different.

But let’s accept this as a higher calling. Welcome it. Embrace it. Pursue it as if it’s part of who we are. As if we wouldn’t be able to breathe if we denied the fact and purpose of our high sensitivity.

The world needs us. Even if it can’t utter those words.

The world needs you.

It needs your unique way of thinking. Your heartfelt emotionality. Your creativity. Your ability to connect deeply with others. Your ability to care beyond what even seems humanly possible.

And it needs you to continually show up, to actually risk becoming overwhelmed—which strangely produces the raw material of our creativity—the creativity that moves the world to new, unique, and more worthy heights.

No, you’re not normal. So stop trying to be.

Be you.

And let the gift of you flood the world.»

John Hughes https://hsperson.com/why-cant-i-just-be-normal/

Høy sensitivitet

Hva er høy sensitivitet?

Høy sensitiv er et uttrykk som brukes for å beskrive mennesker som er mer sensitiv enn gjennomsnittet. Det er blitt forsket mye på høy sensitivitet de siste 20-årene, blant annet av Elaine Aron (Ph. D in clinical psychology) og mannen hennes. Det anslås at ca 20-30% av befolkningen er høy sensitiv.

Hvis du har opplevd å ikke føle deg sett av tidligere terapeuter, kan det være at du er høy sensitiv og at jeg er en god match for deg!

Er du høy sensitiv? Test deg selv med Elaine Arons selvtest (på engelsk).

Begrepet høy sensitiv beskriver for meg 2 sider av samme sak: en høy sensitivitet i forhold til sansene og en høy sensitivitet i forhold til følelsene. Ikke alle høy sensitive mennesker er like i sin måte å være høy sensitiv på. Men felles for dem alle er at de føler seg lett overveldet, og at de legger mer merke til detaljer og nyanser enn mennesker som er mindre sensitive. Høy sensitivitet er noe man er født med og som er helt normalt, selv om det er lite kjent og forstått ennå. Det kan oppleves som å ha ekstra følehorn.

Det å være høy sensitiv er et ganske kompleks fenomen, men her under vil jeg prøve å gi deg en antydning av konseptet. For en dypere beskrivelse, inviterer jeg deg til å lese Elaine Arons bøker om dette temaet.

Hva innebærer høy sansevarhet?

De fleste høy sensitive mennesker opplever å bli overveldet på en eller annen måte av sanseinntrykkene vi mennesker blir bombardert med i løpet av dagen.

For noen er det ikke noe annet enn at de legger litt ekstra merke til bestemte lukter, lyssettinger, repetitive lyder. Eller de vil foretrekke bestemte smaker og konsistenser fremfor andre. Huden kan også være mer sensitiv til noen tekstiler eller berøringsmåter.

For andre er enkelte ytre stimuli så ubehagelige at det oppleves som direkte plagsomt, slik som for mennesker som sliter med misofoni (når hverdagslige lyder som smatting, skraping, negleklipping… kan utløse intense negative følelser).

Siden vi lever i en verden stort sett skapt av og for normal sensitive mennesker, mange høy sensitive har lært å tilpasse seg og forbikjører kroppens signaler. Det er gjerne når de blir akutt syke eller utmattet at de begynner å anerkjenne kroppens reaksjoner til ytre stimuli og lærer å ta vare på seg selv og sin sensitivitet.

Allergier og autoimmune sykdommer kan være et tegn på høy sensitivitet.

Eksempler på vanlig sansevarhet:

  • Lukt: ekstremt utviklet luktesans, sensitiv til duftparfymer eller svettelukt (feks på bussen eller i et lukket rom)
  • Lys: reagerer på neonlys, skarp lys, kan få hodepine av det
  • Lyd: ekstremt god hørsel, reagerer på repetitive lyder (klokke som tikker, kran som lekker…), høy musikk på shoppingsenteret, i en stor gruppe kan fange opp flere samtaler samtidig, våkner lett av lyder om natten
  • Smak: reagerer på bestemte mattyper, matfarger eller konsistenser
  • Berøring: klør lett av bestemte tekstiler, av søm eller merkelapper på klærne, ubehagelig (eller tvert imot deilig) å bli tatt på, å få massasje

Det er også ikke uvanlig for høy sensitive mennesker å ha klarsynte evner eller å ha opplevd hendelser som vitenskapen sliter i dag med å forklare.

Hva innebærer høy følsomhet?

Høy følsomhet er en evne til å kjenne på følelser dypere og sterkere enn det de fleste gjør. Ens egen følelsesliv oppleves som mer intenst enn hos andre mennesker, ofte som en emosjonell berg og dalbane.   De har ofte en følelse av å være så tynnhudet at alle følelser treffer dem dypt. Og de kan også ha en følelse at kroppen deres røper deres sinnstilstand til omgivelsene til enhver tid. 

Hoy følsomme mennesker har også en evne til å kjenne på stemninger i rommet eller være oppmerksom på andres sinnstilstand, følelser og behov, uansett hva vedkommende viser utad. Dermed kan de enten være veldig empatiske (og lite beskyttet) eller veldig skeptiske (og sterkt beskyttet). 

Også når det gjelder følsomhet, kan ens oppdragelse i et samfunn strukturert av og for normal sensitive mennesker ha bidratt til at en høy følsom person har lært å dekke over sensitiviteten sin, for eksempel ved å bygge seg en emosjonell rustning. Å bli møtt som barn eller voksen med setninger som «slutt nå å gråte hele tida!» «gutter gråter ikke!» eller «du er så sensitiv, du tåler ingenting!» kan gjøre at man lærer å tilpasse seg for å bli mer sånn som alle andre. Men sannheten er at høy følsomme mennesker, til tross for deres tilsynelatende skjørhet, er ofte mye mer resilient, utholdende og sterk enn de fleste tror!

I sin bok Særlig sensitive og kjærligheten, skriver Elaine Aron:

«Det blir stadig klarere at høy sensitivitet ikke kan være en forstyrrelse, et problem eller en vedvarende ulempe, ettersom den har utviklet seg i over 100 arter ved siden av vår. (…)Wolf forklarte at det av og til lønner seg å legge merke til små detaljer og bearbeide informasjonen om hvordan verden fungerer på et dypere plan, blant annet ved å sammenligne den øyeblikkelige situasjonen med alt man vet om tidligere lignende situasjoner. Et beitende dyr vil for eksempel ha fordel av å legge merke til små variasjoner i gressveksten som kan fortelle om viktige forskjeller i næringsinnholdet. Andre ganger er det bortkastet tid, når det bare er ubetydelige forskjeller i kvaliteten på det tilgjengelige gresset – ikke minst med tanke på hva det koster å ha og gjøre bruk av et så fintfølende nervesystem, og gjøre bruk av den oppsamlede kunnskapen senere. Derfor er ikke alle sensitive. Det mest interessante er faktisk at sensitive individer alltid vil være i mindretall, for hvis alle var sensitive, ville det ikke lenger være en fordel for noen å være det.»